Gabioner og støyskjerming

Jeg begynner med å gjengi svar til meg fra Norsk foreing mot støy, hvor jeg er medlem:

Hei!

Takk skal du ha. Jeg kjente ikke til Village Towns-bevegelsen, men ideene har vært velkjent blant miljøvernere iallfall siden 1970. Bl.a. bydelen Vauban i Freiburg er nesten bilfri. I 1973 var jeg med på en pakketur til Gardasjøen i Nord-Italia, hvor vi bodde på et hotell i den lille byen Limone Sul Garda. Den var faktisk bilfri, iallfall delvis fordi gatene var svært smale og bratte (bilene manglende evne til å forsere trapper har, ved siden av deres like manglende evne til å fly og svømme, har vært alvorlige nederlag av strategiske dimensjoner for bilismen). Også Venezia – iallfall sentrum – er bilfri. Og selv om mange av båtene på kanalene var (og er) motoriserte, var fraværet av den evige bilstøyen en lise for sjelen. Byen var langtfra lydløs, men lydbildet var et helt annet. Alt i 1972 markedsførte Zermatt seg som en bilfri by. Også ellers i Europa finnes en rekke bilfrie eller nesten bilfrie byer, eller iallfall bysentre og bydeler. Selvfølgelig kan ikke alle disse – kanskje få eller ingen – tas til inntekt for hele Village Towns-filosofien, men det er iallfall en god begynnelse om en klarer å fase ut bilene. Dette gjelder både støy-, luft- lys- og visuell forurensning. Nærmere 80 % av støyplagene i Norge kommer fra biltrafikken, og jeg antar noe lignende gjelder for andre typer forurensninger, iallfall i byene. For er det ikke nettopp først og fremst de enorme asfaltområdene med veldige veier, parkeringsørkener, motorveikryss, bensinstasjoner, logistikksentre osv. som gjør mange byområder så usannsynlig stygge?

Vi har ingen erfaring med gabioner, men på www.gulesider.no finnes 11 leverandører av dem, og oversikten er kanskje langt fra komplett. Målinger viser at doble treskjermer gir mest effektiv demping av dBA-støyen (http://www.tiltakskatalog.no/e-1-1.htm). Likevel har du rett i at en tung konstruksjon kanskje gir bedre demping av lavfrekvent støy og vibrasjoner fra tungtrafikk, noe som i liten grad eller slett ikke gjenspeiles i dBA-skalaen. Jeg skulle gjerne ha visst mer om hvordan ulike materialer påvirker lydbildet, for dBA-målinger forteller ikke alt. Og det er selvfølgelig en fordel at en støyskjerm ikke plager motsatt side av veien med refleksjoner. Videre er ikke alle støyskjermer noen skjønnhetsåpenbaringer, men jeg mener mye av styggheten skyldes at de tilsmusses av veistøv og eksos, og det er mest synlig på veisiden.

Du har også et poeng ved at sentraliseringen i jordbruket fremmer bruken av stadig større og raskere traktorer, selv om jeg også tror det kan spille en viss rolle at en høy traktor gir høy status i visse miljøer. Gjennomsnittlig ytelse på en norsk traktor er iallfall 5-6 ganger så høy som for 50 år siden.

Lykke til videre!

Forfattere 2011: Ingunn Milford og Helena Axelsson, Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Sigurd Solberg, Sweco Norge as og Marjan Mosslemi, TØI:

- Støyskjermer og støyvoller

- Idekatalog for støyskjermer