Dessverre har jeg ikke kunnet flytte til gården med min familie grunnet stor belastning av lys- og støyforurensning på stedet. Fordi jeg er en høysensitiv person, aktiv i Foreningen for høysensitive, oppleves disse belastningene for meg 3-5 ganger sterkere. Med den nye sentrumsplanen håper jeg det kan istandsettes nødvendige tiltak og med dette integrere gården i sentrumsplanen.
Lenge har jeg ønsket å starte et permakulturelt forskningsinstitutt i Norge, eller The Permaculture Research Institute of Norway (PRI-Norway). Geoff Lawton ønsker å etablere et forskningsinstitutt etter modell av hans Zaytuna Farm i Australia i ethvert land på kloden. Hva kunne vel være bedre for Hurdal Urbane Landsby enn at dette ble etablert på Grue gård? Sannsynligvis vil jeg være avhengig av å få kjøpt til noe tillegsjord for å oppfylle kriteriene til Geoff Lawton, men dette håper jeg å få til. En periode bidro jeg aktivt med artikler for bloggen til PRI-Australia, men har den siste tiden gått over til å skrive for Kulturverk.
Lykkes vi med dette kommer jeg til å ta tilbake slektsnavnet Grue for min familie og selge min andel i bedriften på Toten, for å kunne vie meg til å bygge opp gården som en permakulturgård. Jeg håper da å få med meg litt midler som startkapital? Lite ifht. hva man trenger for å bygge opp gården etter modell av Zaytuna Farm, men håper også å kunne hente inn midler på annet vis.
Arkitekturfilosofen Christopher Alexander er mitt store forbilde, for hvem jeg ble introdusert for gjennom David Holmgren, som sammen med Bill Mollison etablerte permakulturen. Alexanders mønsterteknologi er et viktig fundament for permakulturen, og hans bestselger A Pattern Language ble benyttet av Holmgren i designet av verdens første økolandsby, Crystal Waters Ecovillage i Australia. Mitt håp er at man vil benytte Alexanders mønsterteknologi også for utformingen av Hurdal Urbane Landsby.
Det er svært viktig at arkitekturen til Bærekraftsakademiet endres, slik at denne blir i samsvar med biofilia og Alexanders designteori. Mitt ønske er at det kan etableres et nært samarbeid mellom dette akademiet og Grue gård. Men jeg makter ikke å forholde meg til et bærekraftsakademi som ikke har en bærekraftig arkitektur.
Et godt forbilde er signalbygget på Ramme gård i Vestby, som ble designet og bygget av Frederica Miller i samarbeid med Petter Olsen.
Punktvis gjennomgang til kart
Jeg har satt opp en foreløpig meget enkel skisse på et kart skrevet ut fra finn.no. Etter hvert håper jeg det kan utarbeides en bedre modell etter mønster fra arbeidsmetodikken Christopher Alexander utviklet under prosessen med The Eishin Campus i Tokyo, beskrevet i boka The Battle for the Life and Beauty of the Earth: A Struggle Between Two World-Systems.
 |
| Større oppløsning av kartes lastes ned HER. |
1) Det aller viktigste punktet er en god lydvoll mot vegen. Etter samtale med en vegingeniør forstår jeg at denne må være så høy at støyen kastes over mønet på huset. Da soverommene er i andre etasje er dette særlig viktig.
Jeg ser for meg at denne støyvollen skaper en buffer på linje med hva man opplever i store kontinentale byer når man forlater ei travel bygate og entrer gjennom de tykke murene til et gammelt kloster, hvor liksom alt plutselig faller til ro og man ankommer en helt ny, magisk verden.
Støyvollen bygges opp av gabioner slik man har gjort det på nye E6. Man får gabioner hvor man kan fylle det midtre sjiktet med jord, disse bør benyttes ytterst og øverst, slik at vegetasjon kan få rotfeste. Vollen bygges opp så bratt som mulig, men ikke brattere enn at vegetasjon får feste. Med jevne mellomrom gjøres et innhakk i vollen, hvor man planter et tre. Her benyttes forskjellige trær som kan trives sammen. Nedfallet fra trærne vil bidra til å bygge opp et muldlag på støyvollen.
Gabioner er å foretrekke fordi disse absorberer støy og rystelser, samt at vegetasjonen kan vokse inn i den, ikke kun over den.
Gabionene plasseres helt inntil vegen, som seinere smales inn på vollsiden for å omformes til miljøgate.
Hva jeg trenger hjelp til er oppmåling av høyden på gabionvollen, slik at støyen går over husmønet. Videre håper jeg Statens Vegvesen kan bidra med gabioner og stein. Arbeidet kan jeg sørge for selv, da jeg tenker å leie inn ei gruppe nepalske sherpaer som kan arbeide her i sommerhalvåret til prosjektet er fullført.
2) Knaimovegen flyttes nordover slik at den ankommer hovedvegen rett imot Mjølnervegen. Dette for å kunne flytte støyvollen unna hovedhuset, og fordi akselereringen av trafikk rett innpå hovedhuset er plagsomt, da to/tre soverom her vender ut mot krysset. Natterstid, særlig i helgene, har ungdommer en tendens til å samles her ved sørenden av parkeringsplassen med bilene sine.
Denne løsningen vil også føre til at de som kjører inn på Knaimovegen fra Vestsidevegen sørfra blir tvunget til å senke farten. Slik det er nå er det enkelte bilister som ikke senker farten når de kjører inn på Knaimovegen, denne ser ut til å kunne være opp mot 80 km/t, noe som er helt uforsvarlig.
3) Innkjørselen til Grue gård flyttes nordover og entrer Knaimovegen der denne svinger av mot hovedvegen etter flytting. Dette for å kunne føre lydvollen lenger nordover uten oppbrekk, men også fordi det ikke er ønskelig med trafikk over tunet når gården blir en demonstrasjonsgård for permakultur.
4) Her bygges opp en haug eller vollhaug for å skjerme både Grue gård og huset etter Sigurd, som dessverre ble utskilt fra modergården. Denne bygges også opp med gabioner, men gabionene fylles med organisk masse slik at trær kan slå rot.
5) Innkjøringen til parkeringsplassen til COOP, som skal omgjøres til innfartsparkering, avstenges mot Knaimovegen. Dette først og fremst for å skjerme mine og andres barn etter Knaimovegen fra alle disse bilene når de skal over til sykkelvegen på veg til skolen etc. Men også for å hindre at biler samles nattestid på denne plassen mot Grue gård, og for at bilene flyttes nordover på parkeringsplassen, samt at det gir redusert akselrasjonstrafikk utenfor Grue gård.
6) Det etableres en trygg gangsti for barn nord for Knaimovegen og langsetter innfartsparkeringen mot COOP, fram til fotgjengerovergangen. For at denne skal bli en trygg og god gangveg for barna, er det avgjørende at innfartsparkeringen stenges av mot Knaimovegen, og man kun har innkjørsel nordfra.
7) Busstopp flyttes nord for gangfelt og etableres som en gatestopp, slik man skal gjøre det i den nye miljøgata i Strandgata i Gjøvik. Dette betyr at biler bak bussen må stoppe og vente. Dette er et bevisst trekk av Gjøvik kommune, for slik å redusere gatas attraktivitet for bilister, slik at de heller velger å ta buss, sykle eller gå. Hurdal kommune bør legge seg på samme linje!
8) Etter trafikken er miljøstasjonen den alvorligste støybelastningen på Grue gård. Denne går veldig sterkt innpå meg, og når glass knuses er det også som sinnet knuses. Denne knusingen foregår til alle døgnets tider, dette rett utenfor soverommene i andre etasje, og i rushen kan det være omkring 20 personer innom for å knuse glass per time.
Derfor må miljøstasjonen med glasskonteinerne flyttes nord for COOP-bygget, evt. til et annet sted i kommunen. Å ha dem sør for COOP-bygget er uforenelig med min varhet for støy.
9) Farten senkes til 30 km/t slik det er vanlig i miljøgater, som i Strandgata i Gjøvik. Fartsskiltet flyttes lenger sørover enn i dag, sør for for sykehjemmet, aller helst sør for Hurdal kirke og økolandsbyen. Dette slik at farten er nede i 30 km/t i god tid før man ankommer sentrumsområdet. Dekkstøy, og da særlig piggdekkstøyen, er meget plagsom sørfra.
10) Når man ankommer sentrumsområdet settes det opp et forbudsskilt mot støyende høytaleranlegg i begge retninger. Biler med overdimensjonerte høytaleranlegg er et stort problem, og enkelte benytter disse selv i femtida om morgenen når de er på veg til jobb på Gardermoen, slik at hele våningshuset på Grue gård vibrerer av trykkbølgene.
Det bør ilegges bøter for overtredelse av denne bestemmelsen.
11) Vegen innsnevres til ei miljøgate slik at det kjennes naturlig å kjøre i 30 km/t. Så bred som vegen er nå kjennes dette unaturlig, slik at man automatisk glemmer seg bort og øker farten igjen. Det må ikke benyttes fartsdumper, da særlig landbruksredskap bråker forferdelig over fartsdumpene. Fotobokser er en langt bedre løsning for å holde farten nede, i tillegg til en innsnevring av vegen.
Vegen innsnevres på siden mot Grue gård, slik at man får et gressparti mellom miljøgata og støyvollen.
12) Området sør for Knaimovegen etter at denne er flyttet overføres til Grue gård. Den lille biten nord for Vollen tilplantes med trær for å skjerme for bilene på innfartsparkeringen og vegen. Her plasseres også et par bord med benker som besøkende til Grue permakulturelle demonstrasjonsgård kan benytte før de går inn på selve gårdsområdet. I tillegg settes her opp ei informasjonstavle for gården, som forhåpentligvis kan utvikles til å bli PRI-Norway.
13) Gatebelysningen senkes og vender rett ned mot grunnen, slik at lysforurensning ikke når over til andre sida av støyvollen. I dag kastes forstyrrende lys langt innover jordene. Nåværende lyktestolper er dessuten forferdelig stygge og hører ikke hjemme i ei miljøgate. I Hurdal Urbane Landsby bør målet være å verne om mørket og nattehimmelen.
Jeg og min familie burde ha flyttet til Grue gård for 20 år siden, da kunne vi ha kommet langt i prosessen med å omforme gården til en permakulturell demonstrasjonsgård. Derfor er det om å gjøre at Grue Gård integreres i sentrumsplanen så raskt som mulig, slik at ikke mer tid forspilles.
Hurdal Urbane Landsby bør i størst mulig grad hente inspirasjon fra Village Towns – bevegelsen.
Appendix:
Til slutt tre småting som ikke er relatert til sentrumsplanen.
Nikos A. Salingaros nye bok "Biophilia and Healing Environments" bør utgjøre det vitenskapelige fundamentet for Hurdal Urbane Landsbys utforming.
Jeg ser for meg at denne støyvollen skaper en buffer på linje med hva man opplever i store kontinentale byer når man forlater ei travel bygate og entrer gjennom de tykke murene til et gammelt kloster, hvor liksom alt plutselig faller til ro og man ankommer en helt ny, magisk verden.
Støyvollen bygges opp av gabioner slik man har gjort det på nye E6. Man får gabioner hvor man kan fylle det midtre sjiktet med jord, disse bør benyttes ytterst og øverst, slik at vegetasjon kan få rotfeste. Vollen bygges opp så bratt som mulig, men ikke brattere enn at vegetasjon får feste. Med jevne mellomrom gjøres et innhakk i vollen, hvor man planter et tre. Her benyttes forskjellige trær som kan trives sammen. Nedfallet fra trærne vil bidra til å bygge opp et muldlag på støyvollen.
Gabioner er å foretrekke fordi disse absorberer støy og rystelser, samt at vegetasjonen kan vokse inn i den, ikke kun over den.
Gabionene plasseres helt inntil vegen, som seinere smales inn på vollsiden for å omformes til miljøgate.
Hva jeg trenger hjelp til er oppmåling av høyden på gabionvollen, slik at støyen går over husmønet. Videre håper jeg Statens Vegvesen kan bidra med gabioner og stein. Arbeidet kan jeg sørge for selv, da jeg tenker å leie inn ei gruppe nepalske sherpaer som kan arbeide her i sommerhalvåret til prosjektet er fullført.
2) Knaimovegen flyttes nordover slik at den ankommer hovedvegen rett imot Mjølnervegen. Dette for å kunne flytte støyvollen unna hovedhuset, og fordi akselereringen av trafikk rett innpå hovedhuset er plagsomt, da to/tre soverom her vender ut mot krysset. Natterstid, særlig i helgene, har ungdommer en tendens til å samles her ved sørenden av parkeringsplassen med bilene sine.
Denne løsningen vil også føre til at de som kjører inn på Knaimovegen fra Vestsidevegen sørfra blir tvunget til å senke farten. Slik det er nå er det enkelte bilister som ikke senker farten når de kjører inn på Knaimovegen, denne ser ut til å kunne være opp mot 80 km/t, noe som er helt uforsvarlig.
3) Innkjørselen til Grue gård flyttes nordover og entrer Knaimovegen der denne svinger av mot hovedvegen etter flytting. Dette for å kunne føre lydvollen lenger nordover uten oppbrekk, men også fordi det ikke er ønskelig med trafikk over tunet når gården blir en demonstrasjonsgård for permakultur.
4) Her bygges opp en haug eller vollhaug for å skjerme både Grue gård og huset etter Sigurd, som dessverre ble utskilt fra modergården. Denne bygges også opp med gabioner, men gabionene fylles med organisk masse slik at trær kan slå rot.
5) Innkjøringen til parkeringsplassen til COOP, som skal omgjøres til innfartsparkering, avstenges mot Knaimovegen. Dette først og fremst for å skjerme mine og andres barn etter Knaimovegen fra alle disse bilene når de skal over til sykkelvegen på veg til skolen etc. Men også for å hindre at biler samles nattestid på denne plassen mot Grue gård, og for at bilene flyttes nordover på parkeringsplassen, samt at det gir redusert akselrasjonstrafikk utenfor Grue gård.
6) Det etableres en trygg gangsti for barn nord for Knaimovegen og langsetter innfartsparkeringen mot COOP, fram til fotgjengerovergangen. For at denne skal bli en trygg og god gangveg for barna, er det avgjørende at innfartsparkeringen stenges av mot Knaimovegen, og man kun har innkjørsel nordfra.
7) Busstopp flyttes nord for gangfelt og etableres som en gatestopp, slik man skal gjøre det i den nye miljøgata i Strandgata i Gjøvik. Dette betyr at biler bak bussen må stoppe og vente. Dette er et bevisst trekk av Gjøvik kommune, for slik å redusere gatas attraktivitet for bilister, slik at de heller velger å ta buss, sykle eller gå. Hurdal kommune bør legge seg på samme linje!
8) Etter trafikken er miljøstasjonen den alvorligste støybelastningen på Grue gård. Denne går veldig sterkt innpå meg, og når glass knuses er det også som sinnet knuses. Denne knusingen foregår til alle døgnets tider, dette rett utenfor soverommene i andre etasje, og i rushen kan det være omkring 20 personer innom for å knuse glass per time.
Derfor må miljøstasjonen med glasskonteinerne flyttes nord for COOP-bygget, evt. til et annet sted i kommunen. Å ha dem sør for COOP-bygget er uforenelig med min varhet for støy.
9) Farten senkes til 30 km/t slik det er vanlig i miljøgater, som i Strandgata i Gjøvik. Fartsskiltet flyttes lenger sørover enn i dag, sør for for sykehjemmet, aller helst sør for Hurdal kirke og økolandsbyen. Dette slik at farten er nede i 30 km/t i god tid før man ankommer sentrumsområdet. Dekkstøy, og da særlig piggdekkstøyen, er meget plagsom sørfra.
10) Når man ankommer sentrumsområdet settes det opp et forbudsskilt mot støyende høytaleranlegg i begge retninger. Biler med overdimensjonerte høytaleranlegg er et stort problem, og enkelte benytter disse selv i femtida om morgenen når de er på veg til jobb på Gardermoen, slik at hele våningshuset på Grue gård vibrerer av trykkbølgene.
Det bør ilegges bøter for overtredelse av denne bestemmelsen.
11) Vegen innsnevres til ei miljøgate slik at det kjennes naturlig å kjøre i 30 km/t. Så bred som vegen er nå kjennes dette unaturlig, slik at man automatisk glemmer seg bort og øker farten igjen. Det må ikke benyttes fartsdumper, da særlig landbruksredskap bråker forferdelig over fartsdumpene. Fotobokser er en langt bedre løsning for å holde farten nede, i tillegg til en innsnevring av vegen.
Vegen innsnevres på siden mot Grue gård, slik at man får et gressparti mellom miljøgata og støyvollen.
12) Området sør for Knaimovegen etter at denne er flyttet overføres til Grue gård. Den lille biten nord for Vollen tilplantes med trær for å skjerme for bilene på innfartsparkeringen og vegen. Her plasseres også et par bord med benker som besøkende til Grue permakulturelle demonstrasjonsgård kan benytte før de går inn på selve gårdsområdet. I tillegg settes her opp ei informasjonstavle for gården, som forhåpentligvis kan utvikles til å bli PRI-Norway.
13) Gatebelysningen senkes og vender rett ned mot grunnen, slik at lysforurensning ikke når over til andre sida av støyvollen. I dag kastes forstyrrende lys langt innover jordene. Nåværende lyktestolper er dessuten forferdelig stygge og hører ikke hjemme i ei miljøgate. I Hurdal Urbane Landsby bør målet være å verne om mørket og nattehimmelen.
Konklusjon
Jeg og min familie burde ha flyttet til Grue gård for 20 år siden, da kunne vi ha kommet langt i prosessen med å omforme gården til en permakulturell demonstrasjonsgård. Derfor er det om å gjøre at Grue Gård integreres i sentrumsplanen så raskt som mulig, slik at ikke mer tid forspilles.
Hurdal Urbane Landsby bør i størst mulig grad hente inspirasjon fra Village Towns – bevegelsen.
Appendix:
Til slutt tre småting som ikke er relatert til sentrumsplanen.
- Installering av lydfelle for avkastluft på taket til sykehjemmet. Nordengen ventilasjon og blikkenslagerverksted på Skreia er gode på dette.
- Lyset ved parkeringsplassen på sykehjemmet senkes slik at det ikke når over taket og blender når man går tur på jordene.
- Lysstoffrøret i skiltet for COOP har vært ødelagt i minst tre år nå, og durer mer og mer for hvert år. Ideelt bør man både her og ellers i Hurdal Urbane Landsby ha krav om dunkel LED-belysning for alle typer skilt.
"Biophilia and Healing Environments"
Nikos A. Salingaros nye bok "Biophilia and Healing Environments" bør utgjøre det vitenskapelige fundamentet for Hurdal Urbane Landsbys utforming.
- What Do Light, Color, Gravity, and Fractals Have To Do With Our Well-Being?:http://www.metropolismag.com/P...
- What Kind of Design Triggers Healing?: http://www.metropolismag.com/P...
- Modern Architecture Tells an Incomplete Story: http://www.metropolismag.com/P...
- What Do Historic Buildings Say About Our Connection to the Natural World?:http://www.metropolismag.com/P...
- The Growing Demand for Spaces that Consider Our Health:http://www.metropolismag.com/P...
Ikke publisert enda:
- Why do we create ornament to mimic nature?
- What has modernist minimalism done to our relationship with our buildings?
- Why not base our buildings’ design on human health and social life?
- Why we hug the edge of open spaces.
